Bilde 1: Ivory terninger, etter Liam Quin [ CC BY 3.0 ], via Wikimedia Commons
Uansett hvorvidt darwinistisk evolusjon i bunn og grunn er en prosess drevet av tilfeldighet, så er tilfeldighet et spørsmål som darwinistiske apologeter vanligvis har søkt å tåkelegge. Det kan være fordi, i forhold til vår intuisjon, så presenterer absolutt ikke verdens liv seg som et produkt av "sjanse". Som en illustrasjon, er insistering på at evolusjon ikke er "tilfeldig" temaet for en irettesettelse til Discovery Institutes Stephen Meyer fra Richard Dawkins, etterfølgende Meyers debatt med kosmolog Lawrence Krauss.
Men som vår historiker kollega Michael Flannery bemerker i en ny artikkel i tidsskriftet Metascience, var Darwin selv absolutt forpliktet på "sjanse"-synet som særpreget kjennemerke ved hans teori. Flannery vurderer 'Darwins Dice: The Idea of Chance in the Thought of Charles Darwin' (Oxford University Press), av Curtis Johnson:
"Johnson har omhyggelig undersøkt tilfeldighetenes rolle i darwinistisk evolusjon og produsert en studie verdt superlativer. Ved å dissekere massen av Darwins skrifter tilbake til hans tidligste notatbøker, har Johnson konkludert med at "darwinismen hadde en eneste mening. . . fra begynnelse til slutt "(xii) og den sjansen dannet en ledetråd i hans tanke fra hans notatbøker B og C startet i juli 1837 til hans død i april 1882." En designet verden i alle sine deler og operasjoner, "skriver han "kan ikke være en sjanse-verden i noen av dem; og en verden der sjanse spiller noen rolle i det hele tatt ser ut til å være en som utelukker et sted for en allmektig designer" (67). Darwin måtte velge mellom en konstruert verden eller en verden av tilfeldigheter; Han valgte det siste og anla en rekke strategier for å skjule dette ateistiske forslag.
Å fokusere på tilfeldigheter gjør at Darwinistisk evolusjon å kommer i et mye skarpere metafysisk fokus. Johnsons påstand om at Darwins avgang fra kristendommen var tidlig og brå kan være ubehagelig for noen, men hans detaljerte og uttømmende analyse gjør det vanskelig å argumentere mot det faktum at Darwins "sjanse-styrte verden synes ensbetydende med en gudløs verden" (xviii). Som sådan, argumenterer Johnson modig og hans tydelige tese står for et viktig tillegg til vår forståelse av mannen og hans teori".
Bilde 2. Eks. på tilfeldig dannet tekst
Teistiske evolusjonister - eller som Flannery kaller dem, darwinistiske teister - er spesielt tilbøyelige til å tåkelegge motsetningen mellom sjanse og forsyn, som om det ikke var noe valg å foreta mellom Darwins teori og noen sammenhengende forståelse av kristendom eller jødedom. Flannery refererer Karl Giberson og Kenneth Miller i punkt-sitater. "Uansett hvilken tolkning av 1.Mosebok en påkaller, vil spenningen mellom Darwins sjanse og Guds forsyn være der."
Og det er sikkert sant. Teistisk evolusjonær tenkning er utformet, enten den er intelligent eller ikke, for å forlike troende med fornektelse av sin egen sunne fornuft, som fortolkere av sin tro i forhold til vitenskap. Darwin selv, var i det minste ærlig nok til å innrømme at et grunnleggende valg faktisk måtte gjøres. Les resten av Michael Flannery's meget interessante anmeldelse her.
Bilde 3. Eks. på 'Meyerism'
Tillegg:
ID synes mer kompatibelt med kristendom, enn evolusjonsteorien, fordi der kreves bare at en 'ikke alene kan begrense seg til naturprosesser, som årsak til det opprinnelige liv'.
Grunner til at en må gi avkall på naturlige fornuftsprosesser, ved å satse på natrudrevet evolusjon, fremfor intelligente årsaker:
i) 'Noe ubevisst kan ikke være årsak til noe bevisst.' En årsak må ha potensiale til hva den skal forårsake -her.
ii) Ikke-reduserbar kjemiteknisk kompleksitet -vitner mot blind, gradvis utvikling -her.
iii) Ellers i vitenskapen, godtar en henvisning til intelligente årsaker, når noe ekstraordninært skal begrunnes -her.
iv) Virkeligheten strir mot evolusjons-teorien -her.
Bilde 4. Eks. på pre-programmert resultat
v) I følge evolusjonsteorien må all biologisk variasjon være tilfeldig med hensyn til egnethet. Men i virkeligheten benyttes f.eks. kortvarige program i noen få, korte timer -med en klar hensikt: å bygge kroppsform -her.
Samlet og oversatt av Asbjørn E. Lund
(Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, evt. untatt det 1., og er satt inn av undertegnede, se lenke i Bilde-nr)